Bluesveteraner med særpreg: Tor Wolds Blue Bombers!

Historien

 

Tor Wold:

 

Født på daværende Kong Haakon den 7's fødselsdag i 1950.

Bodde i Båhus gate i Trondheim i et par år før han (ble) flyttet til Heimdal. Musikk var en hovedingrediens i familien Wold. De musikalske foreldrene oppmuntret sine to sønner som begge etter hvert bl a fattet interesse for gitar.

Uten egentlig å vite det ble Tor trukket mot musikkens blå toner – eller var det de blå tonene som trakk i gutten.  Hans favorittmusikk fra de yngste årene hadde mye ubestemmelig melankoli og mollklang i seg – fellesnevnere for bluesmusikk.

 

Midt på sekstitallet, trolig i 1965 oppptrådte han for første gang med elektrisk gitar og sang. Det var på realskolen og ”The House of the Rising Sun” ble fremført – etterfulgt av Buddy Hollys ”Words of love”. Sammen med Tor sto Ole Johnny Øie og Jan Reidar Engan på scenen hvem som spilte hva huskes ikke av noen, bortsett fra at Tor sang og spilte sologitar. På denne tiden var Tor også engasjert i et musikkprosjekt sammen med et par brødre fra Singsaker og den senere så velkjente kolonialmajor Odd Reitan.

Ingen av disse to prosjektene kom opp på særlig mange scener.

 

Umiddelbart etterpå ble The Hub-Bubs startet.  Her var besetningen Tor på sologitar, munnspill og sang, Edvard Nordli på rytmegitar, Jan Reidar Engan på bass og Karl Bernhard Stedenfeldt på trommer.  Etter kort tid sluttet Jan Reidar og Ulf Rosten kom til på bass.

The Hub-Bubs deltok et par ganger i Trøndersk mesterskap (1967 og 1968) uten å bemerke seg veldig sterkt. Det understrekes av at det i den første annonsen, da de spilte i Pop-Clubben i Studentersamfunnet ble navnet stavet feil, The Hup-Bubs. Denne stavemåten er senere benyttet alle steder der dette bandet nevnes, bl a i Terje Nilsens Beat og Piggtråd i Trondheim i 1950 og 1960-årene.

 

Mot slutten av 60-årene hadde en noe yngre kameratgjeng dannet bandet Hendersons. Av guttene i Hendersons ønsket spesielt tre å ta det hele noen skritt videre. Bjørn Skjetneli, Knut Sigurd Ljøkelsøy og Jan Erik Olson spurte Tor og Ulf Rosten fra Hub-Bubs om de ikke kunne tenke seg å spille i Hendersons i stedet. Tor satte to betingelser. Bandet skulle hete ”Hendersons Bluesband” og de skulle aldri spille en eneste note fra Sven Ingvars.

Begge betingelsene ble godtatt – den andre selvsagt som følge av den første – (skulle tatt seg ut!).

Denne fusjonen medførte noe rokkering på instrumenter og Hendersons BluesBand besto nå av

Tor sang, gitar og munnspill -  Bjørn Skjetneli, gitar -  Knut Sigurd Ljøkelsøy, bass – Ulf Rosten, orgel (Farfisa!) og Jan Erik Olsson på trommer.

Bjørn Skjetneli ga ut sin første SOLO-CD like før jul i 2008. "Alt har sin tid" inneholder Bjørns originallåter - og har fremragende kritikk, bl a i Adresseavisen.

Det var Hendersons Bluesband som kom bedre ut enn Prudence i Trøndersk mesterskap for Popband.

 

En spesiell kjemi hadde oppstått mellom Tor og Bjørn. De hadde trolig en felles oppfatning av essensen i det de holdt på med. Denne felles musikkoppfattelsen har senere materialisert seg i et samarbeid som fremdeles varer i dag, omtrent førti år senere. Kanskje sterkere enn noensinne i dag?

 

På denne tiden gikk Tor på gymnaset i Trondheim og hadde truffet flere som delte samme musikksmak. Musikk var svært viktig for 60-tallets ungdom.  - Gjennom ”Hoffen” og ”Luffen” spesielt, fikk han sterkt utvidet kjennskap til de amerikanske bluespionerene som åtte - ti år tidligere hadde inspirert britiske Rythm'n’Bluesband som Rolling Stones, Animals, Yardbirds o.s.v.

Sonny Boy Williamson ble en spesiell favoritt sammen med Howlin’ Wolf, Muddy Waters og John Lee Hooker.

 

 

 

Hendersons Bluesband spilte sporadisk på Ungdomsskoler i nærmiljøet og ellers i Trondheim, men drømmen om gjennombrudd kom aldri. De fleste medlemmene gikk hver til sitt i løpet av de to-tre første syttiårene. Kontakten dem i mellom var  variabel, men absolutt tilstede.

 

I 1980 tok Bjørn Skjetneli initiativ til et nytt møte. En kveld kom de sammen hjemme hos Bjørn på hjemgården hans, Brauten i Tiller. Det ble en uforglemmelig kveld og Hendersons Bluesband gjenoppsto under navnet Brauten Bluesband, men med samme besetning som hadde gått fra hverandre mer enn ti år tidligere. Ny debut fant sted i Studentersamfundet i Trondheim som kunstnerisk innslag en clubaften. Da Trondheim Bluesklubb ble stiftet i 1981 var Brauten Bluesband et av de første som opptrådte. (Hør Brauten Bluesbands "Walk On" - (Sonny Terry/Brownie McGee).

I løpet et par års tid flyttet Knut Sigurd og Ulf fra Trondheimsområdet. De ble etter hvert erstattet av Jon Gåsnes og Gisle Jonsson. Da trommis Jan Erik Olson også sa takk for seg ble han erstattet av Christian Overland. På denne tiden var det duket for enda en endring og Svein Knutsen kom inn på tenorsax. Navnet på bandet var nå Blaa Stræk og reportoiret var vridd noen hakk mot noe mer funky enn Brautens rene bluesprogram.

 

Blaa Stræk levde ikke lenge. 

 

Blue Bombers så dagens lys i 1985 og var nå en ren blueskvartett. Tor la fra seg gitaren, Bjørn Skjetneli blomstret fram som den glitrende gitaristen han er, det stødige kompet besto av Jon og Christian. Etter hvert tok Teodor Berg over trommene. I en periode hadde Blue Bombers også knyttet til seg gitaristen Geir Bakke på fast basis.

Inspirasjon ble i stor grad hentet fra Austin, Texas og artister som Fabulous Thunderbirds, Tail Gators, Omar and the Howlers’ ble trukket frem spesielt.

Hør Blue Bombers' Watch your Step

Det er verdt å nevne at Tor og Jon fra Blue Bombers på Trondheim Bluesklubbs jubileums-LP spilte inn låten "I wish I knew", sammen med Kurt Slevigen. Trioen kalte seg Chris Curtis and his bones... Kurt Slevigens karakteriske bluesgitar og Jon Gåsnes' bass komper Tor som synger og spiller munnspill. Dette er blues folks!!

 

Blue Bombers bandet spilte mye i Trøndelagsområdet og var ofte å høre på Trondheim Bluesklubbs fredagskonserter på velfungerende Ritz (Skansen i Trondheim). Bandet fartet også en del ellers i landet, et par ganger i Tromsø, i Vesterålen og i Bodø, Molde, Volda, et par forskjellige Oslo-scener og en snartur i Telemark (Ulefoss).

 

Blue Bombers opptrådte for siste gang i Levanger 30. desember i 1988.

Noe fundamentalt var galt med vokalistens stemme.

Tor hadde fått diagnosen strupekreft.

(Det ble forresten en opptreden til – i Åndalsnes i 1989. Bluesklubben der nede insisterte på at bandet skulle komme. Tor hadde nå hengt på seg en gitar igjen og han kunne fremdeles traktere sitt munnspill. Bjørn hadde tatt ansvar for det vokale – for øvrig på en aldeles utmerket måte.)

 

Midt på sommeren 1990 ble Tor operert – under operasjonen ble strupehode og stemmebånd fjernet. Legene gjorde en fremragende jobb og etter noen år kunne han igjen uttrykke seg verbalt.

Tor har senere utviklet sin oesophagus-tale (den spesielle teknikken som strupeløse benytter) - i bemerkelsesverdig grad.

 

Under Trondheim Bluesklubbs 25-års jubileum opptrådte Tor Wold og Bjørn Skjetneli sammen med Jon Gåsnes og ny trommeslager Geir Tranø. En tydelig preget og nervøs Tor var ”vokalist” og frontfigur igjen. Å bli intervjuet av Knut Borge og Knut Reiersrud foran et fullt klubblokale og etterfølgende fremførelse at klassikerne ”Don’t Start me to Talkin’” og ”Three hundred pounds of Joy” var sterkt.

I ettertid er det mange som har kommentert at dette var et helt spesielt øyeblikk.

 

Nidaros Bluesfestival hadde i 2007 ”Tor Wolds Blue Bombers" på plakaten. Bandet var enstemmige om at dette var Tors prosjekt – derav navneskiftet til Tor Wolds Blue Bombers. Navneskiftet illustrerer også overgangen fra en relativt hardsvingende kvartett på 80-tallet til det langt mer tilbakelente uttrykket de har idag.

Dette var bandets første "ordentlige" opptreden siden på 1988. Etter dette har det blitt noen jobber både her og der.

 

På Trondheim Bluesklubbs hjemmesider foran juleblueskonserten 2008 sies det: ”Stemmebegrensninger gjør naturlig nok at musikken har endet seg, men intensiteten har ikke blitt mindre, kanskje til og med kraftigere på en annen måte.”

 

 

Tor Wolds Blue Bombers gikk i studio vinteren 2010.

CD-en aldri åpenbart inneholder ti blueslåter i trøndersk språkdrakt.

 

Spor nr
tittel
 
1
Fusk og fant

De møter vi over alt.

2
Kameratan min I sterk kontrast til de det handler om i forrige låt.
3
Klokka på veggen Om de helt nære ting.
4
Hei hei hå Slik kan det gå.
5
Bestefar Hittil to hendelser som har satt preg på meg.
6
Kaldt og mørkt Så ensomt at jeg fryser på ryggen...
7
Langt inni skogen Rundt i ring mens man leter etter mening..
8
Å kjære Heldigrisen
9
Aldri åpenbart ... at jeg skulle kunne synge igjen etter 1990.
10
Irritert Mange med meg blir blir vel irritert over de små ting
   
 

Ønsker du å sende en hilsen til Tor - her.

 

*****